av Terje Dragseth
lidenskaplige diktatorer med svakhet
for duer,
ansikter preget av horisontens tagger.
hjertet er en muskel som forstår blodet,
vi ser og hører at verden er en elv
døråpningen kan ikke uttales av andre,
vi løper mot den imaginære låven og plystrer
i våre headset
journalene er til menneskene,
som kommer av seg selv
vannet fra fjellet har en egen akustikk,
vi tapper og lagrer det for ettertiden
det er umulig å lyse og døren lukkes,
i det plutselige smil,
det bluferdige
Publisert 23. april 2008
Terje Dragseth, f. 1955. Siste bok: TDZ (Tiden 2006). Tekstene er hentet fra et manuskript under arbeid.