av Maiken Nylund
Du går over glasskår. Jeg kjenner deg igjen.
Jeg tenker den skjorten er ikke et tilfeldig valg
men en eksakt kopi.
Jeg har sluttet å røyke.
Sluttet å røyke og planlegge.
Lager trutmunn og stirrer opp mot deg.
Inni er jeg myk og varm.
Jeg kan drikke kaffe på terrassen nå.
Prosjektilene høres
gjennom lyset og ut i byggefeltet.
Varmer opp asfalt og hoppetau.
Realiteten ligger i årstidene, sier du.
Sommer som vinter.
Jaha, sier jeg og stirrer ut vinduet. Lite ekorn satt
på oransje kopper.
Høsten strekker sine kraftfulle røtter
oppover ytterveggen.
Fragmenter av blå vår sitter enda fast bak søppeldunkene.
Froskene vandrer over gulvet opp i sengen
over magen. Nynner en liten sang
fløy en liten blåfugl
gjennom vindu gjennom vindu
tok en liten gullklump skipp skipp skare.
Lager bare lange ubrukelige dikt om dagen. Står opp
og den siste frosken klasker i gulvet.
Dusjen varm. Renser pupper og lår.
For helvete
kom da vel baby baby love.
Fordøyer den siste teksten du sendte
vet ikke hva jeg skal tro.
Sjøgrønt værelse og vindusflater i hvit innramming. Baklengs saltomortale.
Samme symbolet dukker opp alle steder.
Barokke bilder og grelle blomsteroppsatser. Pikene venter.
Jesse James rir stadig inn i solnedgangen.
I
Jeg har forstått
vi kan ikke rane banker for evig.
Nå trenger jeg din pust i nakken
for å overleve.
II
Hver gang
tenker jeg nok er nok.
Hver gang
er du der i vinden og trærne og gresset.
III
Jeg har femten ulike måter å si hei på.
Hvilken vil du ha?
IV
Tegnene du gir går meg til hodet.
Jeg ser en fugl og hører den snakke.
V
Du og jeg og en pistol.
Hatten din glir stadig ned i øynene mine.
VI
Mødre har alltid så mye å si.
Her er bare du, jeg og denne fordømte pistolen.
VII
Ligger på rygg og ser deg opp ned.
Du fanger meg i det jeg faller.
VIII
Din nakne brystkasse. En vakker setning.
Publisert 14. oktober 2008
Maiken Nylund, født 1980. Bosatt i Ogna på Jæren, Rogaland.