/4 dikt

av Håkon Øvreås

Matpausene tar vi oss av

Vi må finne flere rasteplasser
i dette livet
vi har jo hverandre
og brødskivene deler vi mellom
oss, en med leverpostei og en med
kokt egg.
Kaffen er lunken på termosen
men vi har jo
noen mil igjen
Vi må raste oftere
vi har jo hverandre
og de tilfeldige berøringene
når et plastkrus skifter hånd.

Rebell

Hvem har ikke vært liten og stukket pinne
i en maurtue
og sett de sinte
arbeiderne komme klatrende
opp trapper, eller på bussen om morgenen
i heisen eller ventende i
bilkøer inn til byene?

Men hvem har ikke dratt pinnen sakte ut
igjen og angret? Hørt grantrærnes taushet?
Kjent den tunge høstvinden bre seg ut
i brystet?

Reisens språk

De lange reisene trenger jeg ikke
det holder med en kort tur med toget
ta Vestfoldbanen, glimt
av ansiktenes
bokstaver og bøyde
blikk møter hverandre bak
trillevognens servering, den muntre
spenningen som ligger lett i ryggen
i ventende
jernbanesviller
om dundrende vogner
skal passere
i fart
de lange setningene
trenger jeg ikke å formulere, det holder
å legge billetten
inn på stedet i pocketboka, reise
seg opp, se de brune jordene fare forbi
mens jeg legger noe igjen
i hvert hus vi passerer, små slurker
fra tause pappkrus
de lange reisene er
allerede bak meg, jeg kom
hit, å reise dagevis
fra fødested til vindusplass
de lange undersøkelsene trenger jeg ikke
men sammenligninger
på korte turer
å sitte stille
men kjenne reisetiden
skrive seg inn som uferdige
ankomster, halvfulle kopper
og en plutselig
stimling
rundt utgangen, gå av på Sande
stasjon, møte ansikter
som har stivnet i ventetid
løse seg
opp i påstigningens
hellige sekund og den langsomme
perrongens punktum.

Den nye hastigheten

Å la svarte skogssnegler regjere
en dag med gråvær. Ordfører også de neste hundre årene:
den store hule eika ved riksvei 35.

Publisert 17. juni 2008

Håkon Øvreås, f. 1974. Master i Allmenn litteraturvitenskap. Diktene er hentet fra hans kommende debutbok Avstanden mellom hus (Cappelen Damm 2008)