/3 tekster

av Ingvill Solberg

Min søster har store og sterke lunger, og kan være under vann en hel dag hvis hun vil. Hun får så blå hud og så lyse øyne. Når vi spiser kvelds, forteller hun om vekstene på bunnen og om fiskene og sjøstjernene. Når vi har lagt oss, forteller hun om havmennene. Min søster vil ned igjen i morgen, havmennene jager henne gjennom vannet, de er helt ville. Min søster sier jeg må trene i badekaret og i svømmehallen i flere måneder før jeg kan bli med ned.

Jeg kjenner svanene på myra og storkene på taket. Jeg kjenner froskene og paddene. Én padde kjenner jeg bedre enn de andre, hun vokser i takt med meg. Øynene hennes er blanke når mine er tørre, og hun hopper høyt av skrekk når jeg er lystig.

Da min søster ble født, var himmelen full av skyer, men ikke regn. Trærne var fulle av blader, alle vinder hadde stilnet. Alt for å beskytte min søster. Min mor pakket henne inn i et teppe og sa hun var den minste.
Min far sang den sangen han siden glemte. Min far løp fortere enn hjorter og hester til sykehuset da min søster fikk feberkrampe. Min far hoppet over tjern og grantrær med min søster i armene.
Alle trodde at min søster var minst. Så kom jeg. Min søster sto i øyehøyde med meg, der jeg lå i glassenga på barselavdelingen. Det første ordet jeg sa var min søsters navn.

Publisert 10. februar 2008

Ingvill Solberg, f. 1974. Forfatter. Siste utgivelse: Ly (Gyldendal 2004)